tirsdag 4. oktober 2016

Baronessens kleskap 1899 - Skotten ankommer





Så, da er det på tide å blogge litt igjen. Det har vært stille på bloggen en stund, men det har absolutt ikke vært stille med symaskina. Det har faktisk vært lite annet enn søm en stund. Og jeg kan faktisk tenke meg å sy like mye fremover. Jeg er inne i en total syhimmel periode. Det er så vanvittig mye jeg har lyst til å sy. Det er egentlig vanvittig mye jeg skal sy fremover og, så jeg regner det egentlig som en god kombo. Jeg vil fortsatt sy mer enn jeg kan også.

Men uansett, jeg har laivet igjen. Denne gangen var rollen en dødssyk skotsk baronesse. Jeg har ikke kommet helt over rollen enda, men tenkte det var greit å skrive litt om klærne mens jeg enda husker det. Når jeg begynte dette innlegget tenkte jeg å skrive om alle plaggene i ett inlegg, men fant ganske fort ut at det ble litt for mye. Uansett. Jeg har tilatt meg å ta elementer fra noen år frem og tilbake i forhold til 1899.



Over ser vi baronessen i blanke messingen. Klar til morgenstellet. Har jeg nevnt at jeg virkelig hater å se meg selv på bilder. Derfor er denne sydukken for anledningen døpt "Baronessen"


Innerste laget jeg hadde var den hvite underkjolen som jeg skrev om i et tidligere innlegg. Den var myk og god å ha inntil kroppen


Etter det var det korsettet. Det er i silke og tettvevd bomull. Det har ikke for, så det blir minst mulig rundt kroppen. Det tok en del tid å lage opp det korsettet, men jeg nevnte vel tidligere at jeg hadde fått litt dilla? Lys brun silke som var så god å sy i. Det er fint jeg likte det, for jeg sydde det to ganger. Jeg var ikke fornøyd med det første... Begynner å få dreisen på denne korsettmodellen nå.

Denne baronessen er ikke like barmfager som den originale, så korsettet står ikke helt pent på puppene her. Men på meg satt det som et skudd. Korsettet er fra 1903 og er ment til å gi en svak bøy i siluetten som begynnte å være så fasjonabel. Jeg lagde brystlommene litt mindre og fikk et som ikke ga noe særlig S fasong. Denne baronessen har ikke så veldig mye squish faktor heller som den andre og korsettet kan derfor ikke lukkes så mye. 

  

Det neste laget var underskjørtet. Det hadde masse folder og en avlang liten tyllpølse nedover i skjørtet for å gi det formen du ser under på bildet. Egentlig har jeg sydd underskjørtet til en laiv som foregår i 1879, men formen er perfekt også for 1890 ish. Det veldig praktiske er at skjørtet også kommer med et avkneppingslep. Så når det er dag kneppet jeg av panelet og på kveldskjolen kneppet jeg det på.

Skjørtet er et av de mer komplekse underskjørtene jeg har laget, men var også veldig morsomt. Det er sydd i bomull. Mønsteret er fra Truly Victorian. Jeg brukte vel ca en helg på skjørtet.. det rare er at jeg har lyst til å sy ett til..

 

Etter dette kunne det ha kommet et corsetcover, men det prioriterte jeg ikke denne gangen. På meg satt dette korsettet såpass godt og var så tynt at det ikke var noen kant som syntes.

Det påfølgende var en fantastisk bluse som jeg ikke har sydd, men faktisk lånt. Den er kjempevakker og jeg har store planer om å sy en eller ti slike til meg selv veldig snart..


Stoffet

Stoffet til dette antrekket hadde jeg liggende. MYE liggende. Det involverer en kjøretur til Dokka, to ganger på en helg, en låve full av stoffer fra norske veverier og hvordan jeg slettes absolutt ikke endte med et stoffproblem. I flere rom (man klarer bare å gjemme en viss andel av 90 ruller i ett rom..)

Uansett, skjørtet har retning. Det er vevet med skrå svart, grått og hvitt. Da kom det er problem. Matching, altså å få stoffet til å matche på de forskjellige sømmene. Det første dumme jeg gjorde var å tenke at jeg kunne klippe ut begge stoffbitene på en gang. Det førte til at jeg endte opp med to like biter hvor mønsteret gikk riktig vei. Løsningen ble å klippe en og en bit. Etter at jeg hadde klippet den første biten la jeg den på stoffet og sørget for at den andre hadde mønsterretning som jeg ville. Kan nok se for meg at jeg kan trene litt mer på denne biten...

Skjørt

Så var det skjørtet. Det er sydd i tung svart tweed og pyntet med svart bisebånd på sidene av frontpanelet. Hemmen (den lysegrå som du ser på bildet) er laget av grov bomull.

Hemmen forsegler kanten og gir skjørtet riktig fasong og litt tyngde. Jeg sydde fast denne for maskin med den fantastiske oppfinnelsen "blind hem foot". (For bruk av denne se på denne Youtube videoen; https://www.youtube.com/watch?v=UgBMzeIqM18)

Sømmene forseglet jeg ikke da stoffet var såpass tettvevd. Jeg lurer på om jeg senere skal gå over og overkaste sømmene for hånd senere, bare for at det skal holde leeeenge.

    

Skjørtet er her på baronessen. Og om du ser nøye ser du noen hekter som står på litt udde steder på skjørtet. Disse er noe jeg har nettopp begynt med og som jeg finner helt uunværlig. Med skjørt og kjole er det så innmari lett at de glir fra hverandre og du får en stygg glippe mellom skjørt og topp.

Disse hektene finnes motparten på innsydd inne i toppen og når baronessen kler på seg hekter hun på disse hektene når hun tar på toppen. Problemet løst.

 

Vest

Neste del var en vest. Dette var en egentlig veldig enkel affære. Et mønster fra en topp uten ermer og hvor jeg klippet til utrigning og la til overlapp for knepping.

Det er sydd i mothaker for hektene fra skjørtet på innsiden og også et waistape som jeg skrev om i tidligere innlegg. Ikke snakk om at denne rakkeren skal bevege seg. (Skjørtet, ikke baronessen)

Jeg burde nok ha sydd knapphull her, men jeg begynte å ane meg at jeg hadde så dårlig tid til jeg trengte dette antrekket, så for nå har jeg jukset med trykknapper. En gang skal jeg gå over og få sydd ordentlige knapphull for hånd. En gang.
 

Capen

Det siste delen i antrekket var capen.
Jeg brukte faktisk et grunnmønster fra Stoff og stil på denne. Brukte forstykket og bakstygget fra et for og gjorde litt som jeg ville med det. Jeg kantet med fuskepels fra Stoff og stil. Tips når du syr med fuskepels, gjør det utenfor. Seriøst. Det så ut som jeg hadde slaktet en fuglefamilie på hverandaen min når jeg var ferdig. På fremsiden sydde jeg pelsen med maskin, jeg vrengte og sydde på innsiden av stoffet for hånd.

Jeg lagde for av de samme mønster delene som ytterdelene. Rekk opp hånden de som tror dette antrekket var varmt? Men så veldig veldig godt når det var kaldt..

  

Helt til slutt avslutter jeg med et bilde av meg i drakten. Og da skjønner dere lett hvorfor jeg ikke liker å fotograferes. Som min kjære sa "Hvordan får du til at det ser ut som om hodet ditt ikke sitter fast?" Hva kan jeg si. Jeg er et naturtalent på å spolere bilder.


(Dette bildet er tatt av Kjetil Raaen med kamera fra 1900)



onsdag 27. juli 2016

Underkjole - 1901

Underkjole - 1901

Som jeg nevnte i en tidligere blogpost, så driver jeg å lærer meg å tegne mønster fra mål. Jeg arbeider også med å lære å bruke sybeskrivelser fra tiden jeg syr ifra, dertil hvordan de skalerte opp mønstre og brukte disse.

Jeg har hatt en del bøker lignende om temaet, men jeg har kun brukt de som inspirasjon, da jeg ikke har helt klart å sette meg inn i systemet som ble brukt. Nå hadde jeg bestemt meg. Jeg skulle lage noe direkte fra denne boken.

Siden jeg nå trenger en hel garderobe fra 1899 så fant jeg ut at det beste ville være å starte med det første plagget inntil huden - underkjolen / chemisen. Under er bildet av chemisen jeg tenkte jeg skulle lage.


Systemet bruker linjaler eller hvilken størrelse du er og du skalerer opp og tegner ett punkter i boken. Det fungerer til et visst nivå, men etterhvert vil proposjonene bli gale. (Selv om man har enorme pupper betyr ikke det at man har enorme skuldre...)
Jeg fikk tegnet opp mønsteret og lagde en prøve i stygt gammel stoff som jeg hadde liggende. Den passet fint, så da turte jeg å gå over til det ordentlige stoffet mitt. En veldig myk og tynn bomull. Når jeg begynte å sy tenkte jeg at bomull er bomull, det er det så definitivt ikke. Det finnes mengder av måter å veve bomullstrådene på og også kvaliteter og bruksområder.

Forstykket

Som du kan se på det øverste bildet er forstykket, den øverste biten som underkjolen rynkes på, var ganske heftig dekorert. Ut fra hva jeg kunne se på bildet var det både satt inn blonde, brodert og sydd pintucks. Så off I went.

Jeg brukte en del tid på å plassere blonden og slikt på mønsteret for å beregne hvor broderiet skulle ligge hen.

... det var først etterpå jeg kom på at der blonden skulle settes inn, så skulle uansett stoffet klippes opp. Finberegning akkurat her var ikke nødvendig. 




Jeg laget et broderi på datamaskinen og overførte til symaskinen. Dette broderiet skulle kun være i hvitt. 



Etter at broderiet var ferdig, klippet jeg opp stoffet og sydde inn blonden, en såkalt broderie anglaise, tynn og med små huller. Kantene fra blonden omsluttet kantene inn mot broderiet, slik at det ikke ble noen råkanter på forstykket.
     


Etter at jeg hadde satt inn de tre blondene sydde jeg så fast mer av bomulsstoffet. Her skulle jeg ha små pintucks. Pintucks er en slags forhøyning av stoffet ved at man syr med en slags dobbelnål, en tvillingnål, som trekker stoffet mot hverandre. Det var en veldig vanlig dekorasjonsteknikk på denne tiden. (Og egentlig ganske morsom)

Etter at jeg hadde fått inn alle detaljene jeg ønsket på forstykket var det på tide å feste forstykket til resten av kjolefronten. Jeg sydde tre lange rynketråder og trakk dette sammen til størrelsen av forstykket. Et tips jeg har lært meg her er å bruke en nål for å markere midten av stoffet. Ellers er det ganske lett at man får skjev samling (at stoffet blir veldig samlet på ene siden og ikke på den andre)


 









Etter at det var rynket og nederste kant på forstykket og kjolefronten var sydd sammen sydde jeg sidene. Så brukte jeg samme teknikk for å skjule råkantene som jeg har nevnt en del ganger tidligere. Klippe vekk mye av den ene råkanten men la den andre være lang. Så bruker jeg den lange råkanten til å dekke over og gå rundt den andre. Når jeg syr den da ned blir råkanten helt omsluttet og det blir ikke tråder som kan rakne.


Samme prosedyre ble gjort på bakstykket og bakdelen av kjolen

 

Så var det på tide å sy sammen delene. Det jeg har brukt her, kalles en fransk søm. Det er en veldig praktisk søm å bruke, det blir pent og går ganske fort.

Først sy stoffbitene sammen vrange mot vrange, sømmen kommer da på rettsiden.Klipp sømmonnet smalt. Vreng stoffet så vrangsidene er ut. stryk sømmen. Sy så en ny søm slik at denne omslutter den andre sømmen. Her finner du en veldig fin tegning som forklarer dette enkelt; http://sewsweetness.com/2011/09/french-seams.html

Dette gjorde jeg på skuldersømmene og begge sidesømmene. 




Nå var det blonder! Disse blondene var faktisk fra nille. De var vel ment til bruk på en form for bordekorasjon og sydd fast på et gyselig syntetisk stoff. Jeg rev de av det syntetiske stoffet og satt igjen med en ganske så søt liten blonde.

Blonden sydde jeg fast ved å sy den rette mot rette og helt på nedrekanten av blonden. Når jeg hadde sydd hele blonden rundt kunne jeg vippe den opp og sy den fast slik at den omsluttet råkanten av stoffet. 
Nederst skulle kjolen legges opp, her gjorde jeg det veldig enkelt ved å presse opp nederkanten to ganger for så å sy rundt. 


Det siste jeg gjorde var å lage pintucks nederst på kjolen. Jeg trodde egentlig jeg var ferdig, men oppdaget at det manglet noe i forhold til bildet. Pintucks. Mange. 

Så jeg sydde.. og sydde... og sydde...

Så ble jeg rimelig lei. Men fant ut at jeg skulle ha en rekke til med 6 tucks til...

Og 6 til...
Et lurt tips når du skal sy noe som skal være jevnt fra kanten er å finne et punkt på symaskinen som nederste kanten kan ligge mot. Mange maskiner har linjal her. Bruk den. Det er umulig å få det jevnt ved å se på foten på maskinen som beveger seg opp og ned. Jeg burde ha presset kanten før jeg tok det siste bildet, men det gadd jeg altså ikke akkurat nå. 


Den ferdige underkjolen

Disse bildene ble tatt før jeg kom på at jeg manglet pintucks nederst. 



Alt i alt ble jeg egentlig veldig fornøyd med denne kjolen. Det er vel egentlig første gang jeg har brukt kombinasjonen av innsetting av blonde, pintucks og broderi slik som jeg gjorde her. Men det blir absolutt ikke siste.

(Noen kunne påpeke det kreative kaos som råder på gulvet rundt bildene, men la oss bare si at det er for å gi den autentiske følelsen eller no' sånt)

Neste prosjekt. Mammelukker. 1900 style!