1914 - The green dress of hate

Så, det meste av undertøyet til 1914 er ferdig. Jeg skulle ha blogget masse om det, men nå hadde jeg et preserende behov for å blogge om kjolen jeg bare har døpt den grønne kjolen av hat.

Detaljer;

• Stoff; 
• Bomull 
• Poly sateng.
• Chiffon
• Annet: 
• 1000 strass diamanter.
• Stålspiler
• Alt for mange hekter.

Tidsbruk: 30-40 timer

Om kjolen

Det begynte så godt med en idé til kjole og en god tur på stoffshopping med Kristine.

Jeg har fått en veldig forkjærlighet for silke bomullsateng og slike stoffer. Noe som lommeboken er litt mindre glad i. Så jeg hadde bestemt meg for å gå for syntetiske tekstiler denne gangen. Selv om de blir klamme, er mindre morsomme å sy i og ... og .. og... 

Jeg ble veldig fornøyd med stoffvalgene. Jeg fant en farge som var helt nydelig og flere varianter som passet til hverandre. Vel hjemme oppdaget jeg også at jeg hadde en flott bomullsblonde jeg kunne bruke til.

Jeg lagde en prøve av kjolen og begynte så å klippe ut bitene i selve kjolestoffet. Prøven er en veldig god ide, da du kan se om kjolen sitter sånn du tenkte uten å ha ødelagt stoffet.. Og du får en kjole som passer pent.

Her gikk det litt galt. Det målebåndet lå ugreit til... men har sikkert behov for et målebånd som går fra 93,7 - 100 cm en gang....

Alle bitene ble sydd sammen, både i hovedstoff og foret hvor spilene skulle legges. 

Jeg har fått litt spørsmål om hvorfor det skal være spiler i en kjole når du allerede bruker korsett? Det er en ganske enkel grunn;

Korsettet skal tilpasse kroppen til en spesiell form og spilene i kjolen skal gjøre at stoffet ligger pent og uten folder inntil kroppen din. Pleide en stund å sy uten spiler, nå er det spiler så og si alltid. Det blir mye penere.

Jeg kjøper spiler metervis i metall og bruker en slipemaskin (Dremel) på kantene for å runde av hjørnene på spilene. I etterkant dekker jeg dem med sportsteip også. Det er veeeldig kjedelig når spilene tyter ut av kjolen din under middagen og du blir en særdeles dårlig samtalepartner når du forsøker i all hemmelighet å dytte dem på plass igjen... Snakker ikke av erfaring her altså..

Skjørtet i kjolen brukte jeg usannsynlig lang tid på. Som regel har jeg brukt kort rimelig kort tid på skjørtene... Men har etterhvert innsett hvor mye bedre de blir om jeg gjør en del ekstra grep. Jeg testet å sy inn en 'placket' bak noe som gjør at lukningen på kjolen blir veldig mye bedre, og du slipper at det som er under vises tydelig. 

 

Skjørtet er helforet med et tynt grønt bomullsstoff. Dette skal jo ikke sees, men gjør at jeg kan legge opp skjørtet uten at stingene synes. Jeg legger in en ekstra 'hem' i skjørtet slik at det blir ekstra holdbart samt at kanten blir pen. Merk de vakre tøflene mine. 

Denne kjolen har ett bittelite slep, så før jeg kunne vende hemmingen til innsiden måtte jeg klippe vekk det meste som var av søm-monn. Ellers hadde det blitt skikkelig klumpete. Måtte vende inn og ut et par ekstra ganger for å få til nok slik at jeg kunne få presset ut slepet så mye jeg ville. 

 

Her er skjøret helt ferdig. Kanten rundt hemmen er håndsydd og tok laaang tid. 

Skjørtet og kjolen ble sydd sammen. Det begynte å ligne på noe, men jeg ble ikke fornøyd med halsåpningen på kjolen. 

Saksen kom frem. Og nå lignet det på en aftenkjole som man nesten kunne bruke idag. Men det var jo ikke det jeg ville lage..

På denne kjolen testet jeg også et midjebånd "waistband". Det har egentlig vært brukt på så og si alle eldre kjoler jeg har studert i detalj. Det gjør at kjolen holder seg der den skal på kroppen din, den glir ikke opp eller ned. Rødt var kanskje ikke heelt fargen, men det var det jeg hadde av den typen bånd, så da ble det det. La oss kalle det for en designdetalj. Båndet skal ikke sees uansett.

Her ble jeg skikkelig gretten. Jeg klarte ikke å finne ut hvordan jeg skulle pynte den. Det meste jeg har sydd har vært 1800 tallets klær. Det er en helt annen måte å dekorere på, og å lage disse kjolene. Her skal det være drapert og flytende. 

Intermission. Det tok lang tid før kjolen kom frem igjen, mens jeg gikk å irriterte meg over faenskapet. Jeg brukte uhorvelige mengder tid foran pcen for å lese om hvordan kjolene skulle bygges opp, hvor detaljene skulle være, hvordan den skulle sitte ov osv

Ved hjelp av gubben og Trine fikk jeg ideer til hvordan denne kunne pyntes og jeg og min tapre symaskin steg til verket.

Det ble et slep som festes med hekter til øverst på ryggen, som går frem og bakover igjen til ett slep. Jeg har sett dette blitt gjort en del ganger rundt 1914 og det ble en litt fiffig løsning. Nå må jeg bare finne på om jeg skal gjøre noe lurt på ermene.

Det gikk med en heftig mange meter blonde til denne kjolen. Det var da jeg kom på at jeg kan jo feste bling på blonden også.. Det hadde sikkert vært fint å ha bling på hver andre cm..

Så om noen lurer hvor jeg er for tiden, så ser jeg på rare dokumentarer og fester bling på blonde... 

Det er mulig jeg ikke hater den så mye allikevel nå lenger..

1914 korsett (del 2)

Det er hyggelig med såpass positive tilbakemeldinger som jeg får på mitt spede bloggforsøk. Så jeg skal forsøke å fortsette. Det gir meg også dokumentasjonen på hva jeg gjorde rett og hva jeg gjorde galt til neste gang jeg skulle finne på å blogge.

1914 Korsett del 2

Jeg klippet ut foret for front og bakstykket og merket de med symbolene de skulle ha. Foret som skulle foran klippet jeg inntil rennekanten på stoffet, det førte til at jeg ikke trengte å brette inn stoffet i det hele tatt, slik at det ble minst mulig klumping senere.

Det er ekstreme mengder med snørehull i dette korsettet.

Jeg la foret til det ene frontstykke oppe fremsiden av det andre stoffet (rette mot rette) og oppå dette la jeg fremlukningen (den med hektene på) Så tegnet jeg inntil jeg inntil den. Med unntak av der hvor løkkene stakk frem. Når jeg tok vekk lukningen så ser det slik ut på venstre side her;

Husk hva som var opp eller ned på "busken" (det er mange hvor det blir flere lukninger på bunn enn det er på toppen. Så pass på at du får den riktig vei. Så var det bare å snu på strekene. Jeg snudde foret til innsiden og presset.

Da var det mulig å trykke busken inn i hullene slik at de stakk ut. Med en glidelåsfot sydde jeg en søm helt inntil "busken" slik at den ble låst fast. Det var første del.

På andre delen var det å sy fast foret med en gang, men ikke brette det til innsiden enda. Jeg la den andre halvdelen som er ferdig oppå denne og merket hvor det var "pinnene" i busken skulle stikke ut. Jeg merket dette med et veldig forsiktig merke. Så var det å bruke sylen for å lage et hull til hver av pinnene.

Det er viktig her at du ikke skal klippe noe hull, men bare flytte tråden fra hverandre ved hjelp av sylen. Klipper du, så er du garantert at stoffet rakner på en eller annen måte. Her var det å ta tiden til hjelp og presse en og en igjennom. Jeg tok sylen fra silkesiden og inn, slik at det blir penest mulig når pinnene blir stukket frem. Jeg vet ikke hvor mye det har egentlig å si, men synes det blir penest slik. Når alle var stukket gjennom var det mulig å brette foret til innsiden som på den andre siden og sy en søm helt inntil med glidelåsfot, slik at den satt helt fast.

Se! Det lukker seg!

Det neste var å sy fast foret på bakstykkene. Det så ut som under her. Her var det ikke klippet inntil rennekanten på stoffet, så det måtte presses inn ene siden. Sydde fast foret rette mot rette og brettet. Sydde inn kanalene som du ser er tegnet opp på stoffet.

    

Jeg burde sikkert tatt litt bilder av mer, men tror jeg var inne i den såkalte kreative flyten og glemte det som var av steg for steg bilder. 

Jeg laget hull til maljer omtrent på samme måten som jeg gjorde til pinnene foran på korsettet. En av gangen, før jeg klemte dem fast med en tang. Det anbefales å bruke maljer som er i to deler, ikke de i en del, som bare sprekker opp og klemmer seg fast stoffet. Sistnevnte kommer til å slite i stykker stoffet når du snører. 

Det siste som var igjen etter dette var å klippe på skrå (på biasen) opp mengder av striper stoff i striper for å lage skråbånd. Stoffet må klippes på skrå slik at det faktisk bøyer seg når jeg syr det fast. (enda en ting jeg skal skrive om senere)

Jeg sydde sammen stripene som du ser på bildet under før jeg brukte skråbåndsbretteren sammen med strykejernet for å få brettene som jeg ønsket. Jeg vurderte å ta bilde med strykejernet på, men fant ut at jeg kom til å kløne det til å lage brennemerker på meg eller silken i forsøket. Det siste bildet viser det fine skråbåndet.

   

Neste ledd var å brette ut skråbåndet og sy det fast i råkantene av stoffet. Så var det å brette til innsiden for å håndsy det der. Her går det også an å sy med maskin, men jeg synes det blir veldig mye penere om man slipper den sømmen på utsiden.

      

Etter dette var det faktisk bare å snøre i korsettet og teste hvordan det ble. Eller bare er kanskje en understatement. Det var ekstremt mange snørehull.. 

      

Jeg er fornøyd med fasongen korsettet gir meg, men det var vanskelig å snøre dette alene. Og egentlig ikke så mye lettere for gubben som ikke har snørt mange korsettene før heller. På korsetter fra tidligere epoker er det mye lettere å gjøre det på egenhånd, i hvertfall med litt trening og lure triks. Uansett, dette var vanskelig! Den brettet som er på første bilde forsvinner om man drar korsettet ned ett hakk, jeg så ikke det før etter at jeg hadde kommet meg ut av korsettet.

Det jeg ikke er så fornøyd med er at jeg synes det ble litt for stor åpning bak til snøring. Den er jevn, så det betyr at det passer til formene, men jeg liker å få det litt bedre lukket. For å behjelpe dette litt sydde jeg inn ett ekstra panel bak, som gjør det litt mer komfortabelt, det var umulig å få panelet rett på kroppen alene.

Jeg tenkte ikke hvor mye korsettet blir mindre av å sy inn spilene.
Jeg skal også bruke maljene i to biter.

Det kommer flere bilder på et senere tidspunkt. Der er tilogmed panelet rett. Det kommer når jeg får skrevet om det som skal være under. På bildene som er over har jeg brukt en chemise fra 1860. Det skal jo være 1917 combinations (Edwardiansk onepiece.. sexy-time..)

Nå kan du gjette hva som er neste blogginnlegg.

(Om det ikke blir om hvor møkk jeg synes det er å ta bilder av meg eller å få bilder tatt av meg. For det er ganske møkk)

1914 Korsett (del 1)

Jeg føler meg flink. Jeg har sydd et ferdig korsett og har tatt bilder så og si hele veien!

Også har jeg fått en ny dille; Korsettsying. Det er så mange detaljer og tar så mye tid, men det er kjempespennende. For ikke snakket om at det er utrolig fascinerende å se hvordan kvinner (og menn) har forsøkt endre formen på kroppen sin gjennom tidene. Jeg har planer for ihvertfall to korsetter til i nær fremtid.

Om dette korsettet:
Stoffer: Bomull og silke
Stålspiler, lukning og maljer
Tidsbruk: mellom 30-40 timer

Dette korsettet skal brukes som undertøy for en adelskvinne fra 1914 og skal brukes på laiv. Det er egentlig litt langt, da det skulle sluttet under brystene ca denne tiden (så vidt jeg har funnet ut), men da jeg har ganske prominent byste som det så pent heter, må jeg ha en form for støtte. Jeg blir en mindre hyggelig person uten.

Jeg har her laget en prøve av korsettet. Det lange grønne er en glidelås og det bak er snørepanel fra et gammelt korsett. Det gjør at jeg fort får muligheten til å se hvordan korsettet sitter på meg.

Det viktige å se er hvordan stoffet legger seg, lager det noen folder noe sted? Er det for løst et sted og for trangt et annet sted? Hvordan kjennes det ut mot kroppen? Er det nok plass til puppene? Holdes de sånn noenlunde på riktig sted?

Ofte må jeg lage mange prøvemodeller, tre-fire stk før alt sitter som det skal er ikke uvanlig. De er viktige og jeg har lært at de kan spare meg for uendelig mye frustrasjon i det lange løp.


Her ligger alle mønsterbitene pent utover stoffet. Det er kanskje ikke så tydelig her, men det er viktig å merke alle bitene med hvilken bit det er og trådretningen. Noe annet som er viktig er å tegne opp alle markeringer som er på mønsteret, så du vet at du syr riktige biter sammen. Det skikkelig irriterende å sprette opp, spesielt om du syr i stoffer som silke, som lager stygge hull i stoffet.


Her ser du også grunnen til at du skal merke bitene tydelig, det er så vanvittig mange biter i ett korsett. Dette korsettet har "bare" penstoff og bomullskanvas, men det er likevel 24 deler. Og som du sikkert ser av bildene er bitene ganske så like hverandre også.

Her kom det noen øyeblikk hvor jeg var så oppslukt i syingen at jeg glemte å ta bilder. Men her er i hvertfall bitene sydd sammen i to fullstendige halvdeler.  Neste syprosjekt skal jeg være enda nøyere..
Sømmene er presset for hver søm (også noe jeg vurderer å skrive om)



Under har jeg sydd fast spilekanaler. Det er en slags tube av stoff som du trer spilene i. Veldig fin når prosjektet skal være uforet. Det neste korsettet jeg lager har jeg store planer om å ha disse kanalene på utsiden av stoffet som dekor.



Her er 'busken' lagt over bare for å se hvordan det blir så langt..



Det ble så langt innlegget ble denne gangen, for nå skal jeg gå å sy!
Neste gang skal jeg kanskje skrive mer om hvordan jeg gjorde frontlukning og snøring. Muligens også litt om flossing (brodering på korsett)